Ved hammertå er det ofte trykket fra skoen som gjør hverdagen plagsom. Den bøyde tåen trenger mer plass i høyden og kan gnage mot overdelen, selv om skoen kjennes bred nok. Å redusere gnagingen og forstå hvor bevegelig tåen er, gir et bedre utgangspunkt enn å prøve å tvinge den rett.
En bøyd tå kan være bevegelig eller stiv
Hammertå betyr at en av de mindre tærne er bøyd i midtleddet. Tåen ved siden av stortåen rammes oftest, men også andre tær kan påvirkes. Trykk fra skoen kan gi øm hard hud oppå leddet eller på tåspissen. Noen har også smerter under forfoten.
I starten kan tåen være myk og bevegelig. Etter hvert kan feilstillingen bli stiv. Forskjellen har betydning for hvilken hjelp som passer, og vurderes ved en undersøkelse. En stiv hammertå bør ikke forventes å bli varig rett av en tåspreder eller en vanlig sko.
Årsaken er ikke alltid dårlige skovaner. Trange sko kan bidra, men arv, tåens lengde og andre fotplager spiller også inn. Det er vanlig å samtidig ha hallux valgus, en skjev stortå. Hammertå er derfor ikke et bevis på at du har belastet hele kroppen feil.
Prøv skoen for tåens høyde, ikke bare fotens bredde
Plass over det bøyde leddet
Velg en romslig tådel med nok dybde og en myk overdel uten sømmer som presser. Kjenn hvordan skoen sitter når du står og går. En bred sko kan fortsatt være for lav over tåen. Kontroller også at tåspissen ikke presser mot fronten av skoen.
Passform med innlegg eller tåbeskyttelse
Snøring eller annen justering hjelper skoen med å sitte stødig uten å klemme forfoten. Et innlegg med forfotspelott eller myk tåbeskyttelse kan noen ganger redusere trykket. Prøv skoen med hjelpemiddelet på plass, fordi det tar plass. Be en fotterapeut eller ortopediingeniør om hjelp hvis du er usikker.
En sandal kan fungere hvis remmene ikke presser eller gnager mot leddet. Det er plasseringen av remmene og den faktiske passformen som avgjør, ikke bare at skoen er åpen. Flere råd om prøving finner du i vår guide til sko for ømme føtter.
Øvelser og hjelpemidler har ulike oppgaver
Fot- og tåøvelser kan noen ganger lindre plagene, særlig mens tåen fortsatt er bevegelig. En fysioterapeut kan hjelpe deg med å velge passende øvelser. Forsiktig bevegelighetstrening må skilles fra å presse et stivt ledd inn i en stilling det ikke klarer.
Tåbeskyttelse og innlegg brukes først og fremst til å fordele trykk og redusere gnaging. Det er noe annet enn å rette opp en fast feilstilling. Slutt å bruke et hjelpemiddel som øker smerten eller gir nye trykkmerker. Har du diabetes, nedsatt følelse eller dårlig sirkulasjon, bør du rådføre deg med helsepersonell før du behandler foten selv.
Få hjelp når smerter eller gnaging vedvarer
Kontakt fastlegen hvis du har store plager og egenbehandling eller hjelp fra en fotterapeut ikke er nok. Tilbakevendende gnaging, vansker med å finne sko som fungerer eller at tåen har blitt stiv, er nyttig å beskrive under timen.
Ved undersøkelsen vurderes tåen, huden og bevegeligheten. Hvis plagene er uttalte og avlastning ikke hjelper, kan operasjon vurderes. Behandlingen velges ut fra hvordan tåen ser ut og fungerer, ikke bare hvor bøyd den er.
